torsdag 2. juni 2011

Hvorfor tror vi?

OPPGAVE 4

Jeg tror at folk tror fordi de vil finne en forklaring på ting som ikke lar seg forklare på en logisk måte. Religioner har ”svaret” på de fleste spørsmål som vitenskapen ikke kan forklare. Religionen har mange positive funksjoner i menneskelivet: den kan gi trøst og håp gjennom troen på liv etter døden, gi en mening med livet, gi identitet og fellesskap mellom de troende og gi retningslinjer for hvordan man skal leve og oppføre seg mot andre.

Alle mennesker søker etter mening med livet på forskjellige måter –noen søker svar ut fra vitenskapen eller ut fra menneskelige forutsetninger, mens andre søker etter mening i troen på en høyere makt. Hvilke svar man finner og hvordan man søker etter svarene varierer og er blant annet avhengig av samfunnsmessige kriterier. Har du religiøse foreldre eller lever i et religiøst samfunn, er det mer sannsynlig at du følger disse tradisjonene selv. Hvilken religion du har er også mye avhengig av hvor i verden du bor. Dersom du bor i India er du mest sannsynlig hinduist, bor du i Irak er du mest sannsynlig muslim og bor du i Norge er du mest sannsynlig kristen.

Selv om det finnes mange forskjellige religioner og trosretninger, kan man trekke utrolig mange paralleller mellom religionene. Felles for alle religioner er at det framtrer som noe totalt annerledes som bryter med vår hverdagslige virkelighet. Kanskje det er derfor så mange tror – man har behov for en tilflukt fra hverdagen. Jeg tror at de fleste religioner har samme grunnverdier, men så har de blitt tolket forskjellig i forskjellige steder av verden.

Jeg tror ikke én trosretning er mer riktig enn en annen, det er ingen som sitter med fasitsvaret på slike spørsmål – det er ikke for ingenting at det blir kalt ”å tro”. Selv er jeg ikke religiøs og tror verken på at det finnes en gud eller at det finnes et liv etter døden – jeg har forsont meg med at ikke alt kan forklares her i verden, men mange har problemer med å tro at det ikke finnes noe mer etter dette livet. Det viktigste for meg, om man tror eller ikke tror, er å respektere hverandres tro. Selv om jeg ikke tror, sier jeg ikke at noen andres tro er feil fordi det vet jeg ingenting om. At man har forskjellig tro viser bare at alle mennesker er forskjellige og unike, noe som er verdt å ta vare på!

Bilde: tatt selv

Billedtolkning

OPPGAVE 3

Jeg valgte dette bildet fordi det er et sentralt bilde i buddhismen og det sier mye om sammenhengen mellom liv, død og gjenfødelse i religionen.

Bakgrunn
Bildet blir kalt Livshjulet og er et bilde innen buddhismen, særlig kjent fra tibetansk buddhisme. I Tibet er Livshjulet det vanligste bildet man finner og hvert kloster har minst ett.

Motiv og form
Den ytterste sirkelen viser en kjede med tolv typiske scener fra menneskelivet. Nest ytterst er det seks forskjellige motiver som representerer de forskjellige bevissthetstilstander som man kan bli gjenfødt i. Innerst er det bilde av tre dyr som jager hverandre – en hane, en gris og en slange.
Bildet består av mennesker, dyr og guder – og også mange viktige symboler innen buddhismen, som lotusblomster. Sirkelen blir holdt oppe av Yama – dødsdommeren. Nederst på bildet er det et speil i form av en hvit skive i forgrunnen og I den nederste av Livshjulets avdelinger sef man Yama med et speil i hendene. For å vise at man i livet beveger seg fra tilstand til tilstand, er den seksdelte delen delt inn I en mørk og en lys del. På den mørke siden ser vi mennesker I bevegelse mot de lavere verdener – på vei vekk fra oppvåkning. På den lyse siden ser vi mennesker på vei oppover I retning av de høyere verdener og mot oppvåkningstilstanden.

Budskap
Bildet viser at alt mennesket gjør har en årsak-virkning-sammenheng. I hvilken verden man blir gjenfødt i kommer an på handlingene i livet. De tre dyrene i midten representerer uvitenhet, hat og grådighet og det er dette som driver hjulet rundt. Ved å følge buddhismens lære kan man bryte ut av livshjulet og nå nirvana (oppvåkningstilstanden). Speilet viser at gjennom reflekterende meditasjon, etter at egoistisk begjær har dødd bort, kan den enkelte nå fram til en sannferdig bedømmelse av seg selv.

Betydningen av bilder/kunst i religionen
Jeg tror bilder og kunst betyr mye i religionen både fordi det er estetisk pent og også fordi det gjør religionen mer “levende”. Før i tiden ble kunne bare presten lese og da følte kanskje folk mer tilhørlighet til religionen ved å se på kunst og bilder.

Sammenlikning: synet på kunst i kristendommen og islam
Islamsk kunst er hovedsakelig abstrakt og dekorativ, som geometriske blomster, «arabisk stil» og kalligrafisk formgivning. Ulik den sterke tradisjonen av å avbilde mennesker i kristen kunst, er det en hovedregel i de fleste muslimske land å ikke inkludere beskrivelse av menneskelige vesener. Mangelen på portretter har sin årsak i den faktum at islam forbyr avbildninger av menneskelige vesener. Vanlig kunst i kristendommen er blant annet Jesus hengende på korset. I katolismen man ofte avbildninger og skulpturer av de mange helgenene trosretningen har.



Bilde:
http://www.tibetansk-buddhisme.no/artikkel/Livets-hjul.htm

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Islamsk_kunst

Jesus vs. Muhammed

OPPGAVE 2

Her om dagen skjedde det utroligste. Jeg satt på toget da jeg overhørte en samtale mellom to menn. Han ene så europeisk ut og kunne like gjerne vært nordmann. Han hadde langt, blondt hår og slitte klær. Han ble tiltalt ved navnet Jesus. Den andre mannen satt med ryggen til meg, så jeg fikk ikke sett ansiktet hans, men Jesus kalte han for Muhammed. Det tok litt tid før det gikk opp for meg at det var profeten Muhammed, en sentral person i religionen islam og Jesus Kristus, en sentral person i kristendommen, som satt og hadde en samtale på toget fra Gardermoen mot Sarpsborg. Det startet slik:

Muhammed fikk øye på Jesus som kom gående nedover gangen og ropte på ham:
M: Jesus, kom og slå deg ned her!
J: Takk for det, Muhammed. Lenge siden jeg sist. Hva gjør du på toget fra Gardermoen?
M: Jeg kommer med flyet fra Mekka, skal en liten tur innom Fredrikstad for å smake på kebaben på Kebab House – hørt den er utrolig god. Hva med deg, Jesus?
J: Jeg kommer rett fra Jerusalem. Er bare på gjennomreise, skal videre til Strömstad i Sverige. Hørte de hadde så billig rødvin på Systembolaget.
M: Men Jesus, drikker du alkohol? Det er jeg helt i mot!
J: Så lenge alkoholen ikke blir misbrukt på en uklok og syndig måte, mener jeg at alkohol er en velsignelse fra Gud som bringer fryd og glede!
M: Når tar du fly tilbake da?
J: Jeg flyr tilbake fredag! Hva med deg?
M: Jeg drar tilbake søndag. Fredag er jo en hellig dag for oss muslimer.
J: Det samme er søndag for oss kristne. Jeg skal i gudstjeneste søndag formiddag! Jeg hørte forresten her en dag at dere muslimer ser på vår religion som en polyteistisk religion! Hvorfor det?
M: Det stemmer. Det er på grunn av treenighetslæren – troen på Gud, Jesus og den Hellige Ånd.
J: Det er jeg helt uenig i. Selv om vi tror på treenigheten er vi likevel en monoteistisk religion – vi ser på Gud, Jesus og den Hellige Ånd som én.
M: Troen på at du er Guds sønn er ser vi også på som noe vås. Du har kanskje hørt enhetsbekjennelsen, Jesus? Den går sånn her: Han er Gud, Én. Gud, den Evigvarende. Ikke har Han avlet noen, ei heller er Han selv blitt avlet. Ingen er Hans like.
J: Den har jeg hørt. Det er jo en avvisning til kristendommen – vi kristne mener at jeg er Guds sønn. Men jeg har hørt at islams gud selv bestemmer hvem som blir frelst og hvem som blir sendt i fortapelse. Er dette sant?
M: Det stemmer. På dommens dag vil Allah dømme mennesker ut ifra deres handlinger – men han har frihet til å velge selv hvem han vil frelse.
J: Det motstrider det vi kristne tror! Da jeg døde på korset renset jeg alle mennesker for synd – og alle vil bli tilbudt frelse etter sin død. Da vil de komme til det himmelske paradis!
M: Det ser ut til at vi har en del uoverensstemmelser – men det er viktig å huske på at vi begge står for noen av de samme verdiene – vi vil oppnå fred og harmoni mellom menneskene.
J: Ja, det viktigste med religion er å skape samfunn hvor normer om å være snille mot hverandre står sentralt!
M: Det er viktig at religionen er med på å fremme disse tankene, slik at ingen bruker religion som middel og begrunnelse for å skape krig.
J: Det er jeg helt enig i! Du får kose deg med kebaben din, Muhammed. Våre veier krysses vel igjen om ikke så lenge!
M: Det håper jeg, alltid like hyggelig å slå av en prat. Kos deg med vinen din. Peace and love!


Bilde:
http://barebeas.blogspot.com/

torsdag 19. mai 2011

Det overnaturlige i ny forkledning?

OPPGAVE 1 - termin 2


Sjangeren fantasy er en sjanger som de siste årene har utfoldet seg enormt. Harry Potter, Twilight, Narnia og Ringenes Herre er bare noen få av sjangerens store verker. Hva er grunnen til fantasyens store suksess i dagens samfunn? Har det noe med religiøs lengsel å gjøre?

Både religion og fantasy forteller noe om en verden der ute, utenfor den endimensjonale verdenen vi lever i. Ingen vet sikkert hva som finnes utenfor vår verden – om det er aliens, trollmenn, Gud eller kanskje en parallell verden til vår egen? Disse spørsmålene blir besvart i både religionen og i fantasysjangeren og tiltrekker mange mennesker.

Jeg tror at religionen står svakere i dagens samfunn enn den noen gang har gjort – spesielt i vesten. Folk blir mer og mer vitenskapelig opplyste og religionen blir satt litt til side. Før trodde flere på en religion og gikk ofte i kirken for å få bekreftelse på troen sin. Men selv om troen er på vei ”ut” har mennesker fortsatt behov for å tro på noe hinsidiges. Man trenger å tro at det er noe mer enn bare livet på jorden og måten vitenskapen forklarer livet på jorda er kanskje ikke nok til å tilfredsstille menneskers søken etter meningen med livet. Gjennom film og litteratur kan vi få følelsen av det overnaturlige – fordi de fleste mennesker har behovet for å føle at vi er en del av noe større. Troen på det overnaturlige kommer altså tilbake i forkledning!



Bilde: tatt selv

søndag 2. januar 2011

Teksttolkning


Teksten ”Guds lille himmel” er skrevet av Georg Johannesen. Johannesen var en norsk forfatter og professor ved Universitetet i Bergen. Han er også en av Norges mest originale tenkere.
Diktet handler om kristendommen, men har ikke noe religiøst aspekt. Det består av fire avsnitt, hvert avsnitt består av seks linjer. Diktet er et balladerim.
I diktet blir blant annet ”klær” brukt som et symbol – dikteren forteller om at i himmelen finnes det et vaskeri som vasker skitne flekker av klær. Flekkene er egentlig synder og klærne er menneskets sjel. Altså vaskes syndene av menneskets sjel i himmelen.
Diktet sier først noe om at skitne flekker blir vasket bort – altså det dårlige ved folks sjeler. Etter hvert sier diktet noe om at flekker som gull og ild blir forvandlet til muld. Gull er et positivt ladet ord – det vil altså si at også det gode i folks sjel blir vasket bort i himmelen og at uansett gjerninger man utførte på jorda, blir alle behandlet likt i himmelen. De som har voldt store synder på jorden, får ingen konsekvens av sine handlinger i himmelen.
Jeg tror at diktet handler om rettferdighet. Forfatteren stiller kritisk spørsmålet ”hvorfor skal alle bli behandlet likt i himmelen, når noen har begått synder større enn andre?”. Det er altså kritikk mot den prinsipielle likestillingen mellom mennesker i kristendommen.

Kilder:

fredag 31. desember 2010

Billedtolkning


Bildet omhandler kristendommen, uten at det har noe religiøst aspekt. Artisten og tid på maleriet er ukjent.
Bildet er av Jesus som står på toppen av noe som ser ut som en bakke. På ryggen bærer han et maskingevær – i stedet for å bære et kors på ryggen, noe som ofte er avbildet. I bakgrunnen står det mennesker som ser på ham. Maskingeværet er et symbol. Himmelen er svart og overskyet, utenom et lite gløtt av lys som skinner ned på ansiktet til Jesus og danner en ring rundt ansiktet hans. På bildet er Jesus i forgrunnen og ser stor ut i forhold til menneskene i bakgrunnen. Fargene på bildet er kontraster av svart og hvitt – Jesus er kledd i hvitt, mens himmelen bak ham er gråsvart.
Bildet spiller på fortellingen om da Jesus ble pisket av Pontius Pilatus og ble tvunget til å bære korset han skulle bli korsfestet på gjennom byen. Korset er et symbol for kristendommen. Det at korset er byttet ut med et maskingevær kan tolkes som om kristendommen er en viktig faktor som bidrar til krig. Opp gjennom tidene er mange kriger ført på vegne av eller under direkte kommando av kirken og den kristne tro; borgerkriger, angrepskriger og kriger mot annerledes tenkende. Jeg tror det er det maleren av dette bildet vil illustrere.

Bilde: http://rle3stud.blogspot.com/2010_09_01_archive.html

torsdag 4. november 2010

Filosofi, kjønn og kjønnsroller

Sammenligner synet på kjønn og kjønnsroller hos de tre filosofene:


1.       Simone de Beauvoir
2.       Immanuel Kant
3.       Mahatma Gandhi

Simone de Beauvoir
Simone utviklet sin eksistensialistiske filosofi i en feministisk retning. Hun mente at gjensidig anerkjennelse mellom autonome og frie personer (i samfunnet generelt og mellom kjønnene) bare er mulig dersom dette idealet er fundert på en grunnleggende juridisk, sosial og økonomisk likhet. Hun brukte livet sitt til å kjempe for at det skulle bli likestilling mellom menn og kvinner, ikke bare på papiret, men i realiteten. Hun sa at ”Kvinnen må ikke være en kopi av mannen, eller mannen en kopi av kvinnen, likerett er ikke det samme som likhet”.
I boka ”Det annet kjønn” skrev hun at kvinnen er fremmedgjort ved at hun har blitt et objekt for mannen, mens han selv tar rollen som subjekt. ”Man er ikke født kvinne – man blir det”.


Immanuel Kant
Kants syn på kjønn og kjønnsroller har vært mye omdiskutert. På den ene siden stiller alle mennesker likt, uansett kjønn, i følge hans autonomitanke og pliktetikk. Men på den andre siden finnes det mange nedsettende uttalelser om kvinner i det han har skrevet. Han mente blant annet at en kvinne automatisk blir tjener for sin mann når de gifter seg. Han mente også at det er utenkelig at kvinner skal være aktive i politikken og samfunnet ellers.

Men selv om Kant undervurderte kvinners intellektuelle og moralske evner, har han ikke fraskrevet kvinner evnen til å handle av plikt – den evnen er nemlig for Kant en vesensegenskap ved fornuftsvesener som oss, kvinner og menn.


Mahatma Gandhi
Gandhi var en sterk talsmann for kvinners likestilling. Han mente at de på lik linje med mennene hadde en plass både i politikken og ellers i samfunnet. Han hjalp til å opprette kvinnegrupper i India hvor han ofte holdt foredrag. Mye takket være Gandhi hadde den første regjeringen i India to kvinnelige ministere. Han mente at sjelen var det viktigste, ikke tro, hudfarge eller kjønn.





Mange filosofer opp gjennom historien, som for eksempel Gandhi og de Beauvoir, har tenkt nytt og kjempet for kvinners rettigheter og ment at kvinner kan mer enn å lage mat og passe barn lenge før kvinner fikk de rettighetene de har i dag. På den andre siden er det filosofer som Kant som ikke syntes kvinner var skikket til noe som en mann gjorde på den tiden – som ikke klarte å tenke nytt om kjønn. Samtidig levde Kant en del år før både Gandhi og de Beauvoir - noe som kanskje gir forklaringen på hvorfor de hadde forskjellige syn på saken.

Kilder:
”Tro og tanke” del 4 – filosofi, livssyn og etikk