Billedtolkning

Bildet omhandler kristendommen, uten at det har noe religiøst aspekt. Artisten og tid på maleriet er ukjent.

Bildet er av Jesus som står på toppen av noe som ser ut som en bakke. På ryggen bærer han et maskingevær – i stedet for å bære et kors på ryggen, noe som ofte er avbildet. I bakgrunnen står det mennesker som ser på ham. Maskingeværet er et symbol. Himmelen er svart og overskyet, utenom et lite gløtt av lys som skinner ned på ansiktet til Jesus og danner en ring rundt ansiktet hans. På bildet er Jesus i forgrunnen og ser stor ut i forhold til menneskene i bakgrunnen. Fargene på bildet er kontraster av svart og hvitt – Jesus er kledd i hvitt, mens himmelen bak ham er gråsvart.

Bildet spiller på fortellingen om da Jesus ble pisket av Pontius Pilatus og ble tvunget til å bære korset han skulle bli korsfestet på gjennom byen. Korset er et symbol for kristendommen. Det at korset er byttet ut med et maskingevær kan tolkes som om kristendommen er en viktig faktor som bidrar til krig. Opp gjennom tidene er mange kriger ført på vegne av eller under direkte kommando av kirken og den kristne tro; borgerkriger, angrepskriger og kriger mot annerledes tenkende. Jeg tror det er det maleren av dette bildet vil illustrere.

Bilde: http://rle3stud.blogspot.com/2010_09_01_archive.html

Filosofi, kjønn og kjønnsroller

Sammenligner synet på kjønn og kjønnsroller hos de tre filosofene:

1.       Simone de Beauvoir

2.       Immanuel Kant

3.       Mahatma Gandhi

Simone de Beauvoir

Simone utviklet sin eksistensialistiske filosofi i en feministisk retning. Hun mente at gjensidig anerkjennelse mellom autonome og frie personer (i samfunnet generelt og mellom kjønnene) bare er mulig dersom dette idealet er fundert på en grunnleggende juridisk, sosial og økonomisk likhet. Hun brukte livet sitt til å kjempe for at det skulle bli likestilling mellom menn og kvinner, ikke bare på papiret, men i realiteten. Hun sa at ”Kvinnen må ikke være en kopi av mannen, eller mannen en kopi av kvinnen, likerett er ikke det samme som likhet”.

I boka ”Det annet kjønn” skrev hun at kvinnen er fremmedgjort ved at hun har blitt et objekt for mannen, mens han selv tar rollen som subjekt. ”Man er ikke født kvinne – man blir det”.

Immanuel Kant

Kants syn på kjønn og kjønnsroller har vært mye omdiskutert. På den ene siden stiller alle mennesker likt, uansett kjønn, i følge hans autonomitanke og pliktetikk. Men på den andre siden finnes det mange nedsettende uttalelser om kvinner i det han har skrevet. Han mente blant annet at en kvinne automatisk blir tjener for sin mann når de gifter seg. Han mente også at det er utenkelig at kvinner skal være aktive i politikken og samfunnet ellers.

Men selv om Kant undervurderte kvinners intellektuelle og moralske evner, har han ikke fraskrevet kvinner evnen til å handle av plikt – den evnen er nemlig for Kant en vesensegenskap ved fornuftsvesener som oss, kvinner og menn.

Mahatma Gandhi

Gandhi var en sterk talsmann for kvinners likestilling. Han mente at de på lik linje med mennene hadde en plass både i politikken og ellers i samfunnet. Han hjalp til å opprette kvinnegrupper i India hvor han ofte holdt foredrag. Mye takket være Gandhi hadde den første regjeringen i India to kvinnelige ministere. Han mente at sjelen var det viktigste, ikke tro, hudfarge eller kjønn.

Mange filosofer opp gjennom historien, som for eksempel Gandhi og de Beauvoir, har tenkt nytt og kjempet for kvinners rettigheter og ment at kvinner kan mer enn å lage mat og passe barn lenge før kvinner fikk de rettighetene de har i dag. På den andre siden er det filosofer som Kant som ikke syntes kvinner var skikket til noe som en mann gjorde på den tiden – som ikke klarte å tenke nytt om kjønn. Samtidig levde Kant en del år før både Gandhi og de Beauvoir - noe som kanskje gir forklaringen på hvorfor de hadde forskjellige syn på saken.

Kilder:

http://folk.uio.no/jenssa/Kants%20etikk%20og%20kvinnesyn-utskriftsvennlig.htm

http://sinber.blogspot.com/2009/11/kvinnesynet-hos-filosofene.html

http://indianicon.files.wordpress.com/2009/11/mahatma-gandhi1.jpg

http://www.winimage.com/beauvoir/beauvoir1jpgsmall.jpg

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/archive/4/43/20080518192941!Immanuel_Kant_(painted_portrait).jpg

”Tro og tanke” del 4 – filosofi, livssyn og etikk

Humanisme

"Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store"

Humanistene fokuserer på det gode i folk og har omsorg for andre som grunnlag. Gjensidighetsprinsippet står i sentrum – du skal gjøre mot andre slik du vil at andre skal gjøre mot deg. Mennesker er født gode, og man er selv ansvarlig for sine egne handlinger. Man legger stor vekt på gode handlinger – og de trenger nødvendigvis ikke være store.

Bjørnson mente at for å redde verden må vi begynne med små, gode handlinger mot hverandre. Alle kan ikke gjøre store gjerninger, men alle kan gjøre gode gjerninger – hver eneste dag. Om alle tar vare på de rundt seg, vil kanskje verden bli et bedre sted å leve.

Bilde: http://bjornolav.blogspot.com/2010/04/tro-og-gode-gjerninger-del-2.html

Livsbudsjett

Du sier penger – jeg sier luft

Du sier status – jeg sier vann

Du sier makt– jeg sier mat

Få universitetsstipendiat,

bli regjeringsadvokat

og sosialdemokrat i en velferdsstat?



Du sier hjertesorg – jeg sier musikk

Du sier håpløshet – jeg sier mirakler

Du sier tomhet – jeg sier mening

Meld deg inn i en fagforening,

eller kanskje en antikvarbokhandlerforening

og glem ikke trening

Du sier fin bil – jeg sier fin familie

Du sier mange klær – jeg sier mange venner

Du sier stort hus – jeg sier stor kjærlighet

Husk også egenskaper som ærlighet,

rettferdighet,

selvstendighet og medmenneskelighet

Du sier mening – jeg sier sult og død

Du sier glede – jeg sier krig og lidelse

Du sier latter – jeg sier realitet og uvitenhet

Så glem aldri medlidenhet,

takknemlighet

eller kjærlighet

Bilde: http://mariaskappel.blog.com/page/4/