
Diktet handler om kristendommen, men har ikke noe religiøst aspekt. Det består av fire avsnitt, hvert avsnitt består av seks linjer. Diktet er et balladerim.
I diktet blir blant annet ”klær” brukt som et symbol – dikteren forteller om at i himmelen finnes det et vaskeri som vasker skitne flekker av klær. Flekkene er egentlig synder og klærne er menneskets sjel. Altså vaskes syndene av menneskets sjel i himmelen.
Diktet sier først noe om at skitne flekker blir vasket bort – altså det dårlige ved folks sjeler. Etter hvert sier diktet noe om at flekker som gull og ild blir forvandlet til muld. Gull er et positivt ladet ord – det vil altså si at også det gode i folks sjel blir vasket bort i himmelen og at uansett gjerninger man utførte på jorda, blir alle behandlet likt i himmelen. De som har voldt store synder på jorden, får ingen konsekvens av sine handlinger i himmelen.
Jeg tror at diktet handler om rettferdighet. Forfatteren stiller kritisk spørsmålet ”hvorfor skal alle bli behandlet likt i himmelen, når noen har begått synder større enn andre?”. Det er altså kritikk mot den prinsipielle likestillingen mellom mennesker i kristendommen.
Kilder: